HORISONTEN Med stødig kurs mot horisonten og det forjettede land, som vi visste skjulte seg et sted langt der bak den uendelige, blå prærien. Hver dag sneglet vi oss sakte men sikkert 100-120 mil nærmere målet.
R E P O R T A S J E R
CHAGUARAMAS: Underveis med mannskap har kommet vel over Atlanterhavet, og det første verdenshavet er dermed tilbakelagt. En stor begivenhet for oss, selv om turen gikk relativt silkeglatt.
VANN OVER HODET Hygienen er viktig når man er på langtur og bor tett sammen. Litt kreativitet må også til, og skal si det gjorde seg med en avkjølende dusj i solsteiken. Skjønt, selv vannet holdt etter hvert nærmere 30 grader...SNACKS Avtroppende rorvakt kunne gå seg en promenade på fordekket og plukke dagens flyvende ferske lunsj. Men vanligvis stekte vi maten først...BARBERING En helt ordinær ting å gjøre, men på et alt annet enn ordinært sted. Noen som har bedre utsikt fra badet sitt?!?SLØVT 28 døgn til havs betyr at det blir litt tid til å gjøre det vi er best på: Å sløve.PÅ VAKT Storadmiral von Olsen på rorvakt. Skip ohoi! Det verste med å komme tilland igjen var at da måtte vi begynne å forholde oss til klokka og kalenderen igjen.FRIVAKT Rune har frivakt og ligger i køya si og fantaserer om det første ferske kjøttmåltidet sitt når vi kommer til lands.FOR ANKER Underveis for anker i Chaguaramas bay. Tusenvis av seilbåter fra hele verden er innom her hver sesong, på tur til Panama, Sør-Amerika, hjem til Europa eller til USA.PÅ FAST GRUNN Det tok et par dager før vi klarte å stå oppreiste uten hjelp etter å ha satt sjøbein i fire uker. Men vi har klart det, og nå er Atlanterhavet behørig lagt bak oss.
Vi hadde ikke sett andre mennesker på fire uker, og her borte finnes noen av de vakreste menneskene som er på jorden. En salig blanding av afrikansk, asiatisk, indiansk og europeisk blod. Vi stirret i undring mens palmebladene vaiet i den svale vinden. Nå hadde vi endelig nådd sydhavsparadiset! Men pliktene kallet, og vi måtte få båten på land. Finn Olav måtte hjem til Røst og jobbe på Kårøya. Men nå er sommeren over, og vi er atter på plass på Trinidad. Vi jobber og frilanser, og gjør oss klare til den videre ferden. Vi må også bestemme oss for hvor ferden skal gå, selv om vi sterkt vurderer å reise gjennom Panamakanalen og inn i Stillehavet.