Vindroret montert på Nordfjordeid

VOLLSETH: Etter å ha hatt vindstille over Stadthavet gikk vi for motor inn fjorden til Nordfjordeid og Runes tante Grethe. Vi spiste oss opp og monterte vindroret som vi hadde fått sendt dit.

Kjell hadde laget en dugelig fortøyning til Underveis nede på reden, og vi ble forlagt på loftet oppe i våningshuset. Været var nydelig, og vi ble en uke i stedet for 2 dager slik vi hadde tenkt. Vi badet, kjørte tur til Måløy, slappet av og monterte vindroret som vi fikk sendt direkte til Vollseth. Kjell og Knut hjalp oss, og vi tror at det ble veldig bra. Vi regner med å få prøvd det ordentlig ut over Nordsjøen, men sålangt ser det lovende ut.

Som vanlig vakte vi oppsikt, og bare dagen etter at vi hadde ankret opp begynte biler å stoppe oppe på veien, fotografere og se på båten vår. Morsomt og smigrende, selvsagt. De lokale mediene var på plass og laget flere store reportasjer om ”tørrfiskekspressen” fra Røst. Og i helgen tok Anja turen fra Førde for å hilse oss avgårde.

Det var trist å dra, men vi hadde med oss ferske brød, deilig plommesyltetøy og Grethes gryterett (døpt Gretherett av Finn Oiav) i lasten, og krysset oss ut av fjorden i sterk vind rett mot. Frokost spiste vi på havrettsrestauranten ved Kalvåg, en nydelig opplevelse.

Vi krysset oss som vanlig ut til havs, og satte kurs mot Bergen. Vinden døde imidlertid hen, og vi måtte gå noen perioder for motor. Det regnet voldsomt, og presenningen vi hadde fått av Kjell for å bruke som provisorisk bimini kom virkelig til sin rett. Men nå var det Bergen, siste stopp før den store verden. Vi hadde mye å ordne der, så vi regnet med at det ble travelt.