LANDEMERKE: Tower bridge over Themsen er selve symbolet på London. Brua er forsøkt solgt av svindlere til amerikanere og arabiske oljesjeiker flere ganger. Helt til høyre skimtes kuppelen på St. Paul-katedralen.
Mye blir annerledes når man er ute på en sånn tur som vi er. Og verden endrer seg som kjent i stadig raskere tempo. Det er kanskje nettopp i slike tider at man lærer seg å sette ekstra pris på gamle, gode tradisjoner og samværet med familie og de aller nærmeste. For oss har dette naturligvis blitt en veldig annerledes jul. Vi trodde lenge at vi skulle klare å komme oss til Brasil og feire der. Men nesten-havariet vårt i Nordsjøen kombinert med de tøffeste høststormene på 20 år i Irskesjøen gjorde at det etter hvert ble urealistisk, og vi fant til slutt ut at London ville bli det beste stedet å feire. I London har de nemlig en stor og meget aktiv sjømannskirke, med masse arrangementer i juletida, norsk julemat og -tradisjoner. Vi bestemte oss for å reise dit og besøke dem.
LONDON: Det er kanskje i juletiden man savner slekt og venner hjemme aller mest. Julemat, sosialt samvær og familietradisjoner sitter dypt i ryggmargen til de fleste. Så også for oss på Underveis. Vi tok ingen sjanser, men satte oss på toget til London og den norske sjømannskirken der. Og helnorsk julefeiring ble det, kanskje den norskeste noensinne.
FULL FART: På kjøkkenet var det full fart hele dagen, og blant annet undertegnede hadde meldt seg som frivillige. Vi skrellet 40 kg poteter og omtrent like mye kålrabi før vi kunne sette oss til bords. Her legges siste hånd på verket før servering.
Etter å ha lagt Underveis trygt til kai i en marina i Brest, tok vi det berømte TGV-toget via Paris til London, der vi tilbrakte fem dager i verdensmetropolen. Vi sang julesanger, spiste ribbe til vi nesten sprakk og nøt "et stort lite stykke Norge" i fulle drag. Vi har i jula satt flere nye rekorder. Blant annet fartsrekord, selv om det var uten båt. TGV-togene går som kjent i 300 km/t, og får selv det norske flytoget til å virke som en julefeit flodhest i forhold. I tillegg har vi som kjent vært over havflaten på vår reise gjennom Skottland. Vel, nå har vi også vært under vann, idet vi reiste gjennom tunnelen under den Engelske kanal! Hva blir det neste?
Sjømannskirkene i utlandet er velkjent blant farende nordmenn. Spesielt gjelder det kirken i London, som ble et samlingspunkt for nordmenn fra alle samfunnslag under noen tøffe år i 1940-45. Det bærer kirken preg av. I biblioteket henger det takkebrev fra Kong Haakon, og den ellers meget vakre kirken er svært moderne, med storkjøkken, internett, muligheter for IP-telefon, norske TV-kanaler og aviser. Det befinner seg til enhver tid minst 10.000 nordmenn i London. Dette har gjort at kirken fortsatt er et samlingssted for nordmenn i utlendighet i dag, og både krigsseilere, forretningsfolk, turister, au-pairer og andre er innom hver eneste dag. Flere foreninger jobber med kirkelige anliggender, og dugnadsånden er stor. Over 100 frivillige jobber regelmessig på kirken. Og vi kunne ikke være dårligere. Foruten å ta bilder og lage artikler for nettsidene og det utmerkede månedsbladet til sjømannskirken, ble vi satt i arbeid med å skrelle 40 kilo potet og omtrent like mye kålrabi i det vi satte våre ben innenfor kjøkkenet! Som de gamle soldater vi er, var det bare å brette opp armene og trå til dersom det skulle bli jul, noe vi gjorde med glede.
MED "EKTE" JESUS: - Tidligere har vi hatt et Jesusbarn av plast til krybbespillene våre, men i år har vi fått låne et ekte Jesusbarn, spøkte sjømannsprest Torbjørn Holt. Over 100 mennesker hadde møtt opp til julegudstjeneste.
JESUS OG NISSEN: Den tradisjonelle norske julen består av en blanding av kristne og hedenske skikker, men i sjømannskirken er det plass til alle, uansett tro og bakgrunn. Så også i jula, da mange hundre nordmenn i utlendighet besøker den praktfulle kirka i the Docklands.
HELL OG LYKKE: Rune tenner et lys for sin lille niese Silje Elisabeth hjemme i Norge. Silje er to år gammel og en ordentlig sjarmør, som onkel tenker på hver eneste dag, ombord og på land.
JULEMAT: Husmor Monica Kvarv hadde forberedt julemenyen i hele desember, og der manglet intet. Ribbe, pinnekjøtt og alt tilbehør var på plass.
REISTE UT SAMMEN: Klaus og Kristine Sandvik kommer fra henholdsvis Sarpsborg og Øyer, og har meldt seg som frivillige, såkalte ettåringer, i sjømannskirken i London. - Spennende og annerledes, sier de til underveis.net.
RUNDT JULETREET: Etter mat var det gang rundt juletreet, og sang av kjente og kjære julehymner.
KJENTFOLK: Pianist Gisle Børge var på besøk hos sin barndomsvenn Paul Kristian Steiro som er assistent på sjømannskirken i London. Børge er kjent som pianist fra "Beat for Beat" på NRK gjennom mange år, og steppet inn på piano julekvelden. - Dette er andre året jeg feirer og spiller her på juleaften, sier han.
I skrivende stund er vi tilbake i Paris, der vi skal kose oss og se oss rundt i noen dager før vi feirer nyttår og sånn smått begynner å tenke på å sette seil igjen. En hyggelig overraskelse var julebrevet fra 5.klasse på Røst skole. De hadde sendt oss tegninger og en julestjerne. Det satte vi umåtelig stor pris på! De tøffe elevene har valgt å bruke turen vår som geografi-prosjekt på skolen i tre år, og følger oss med argusøyne på vår ferd. Været i Biskaya har forresten vært tvilsomt i en ukes tid nå, men vi er optimister. Rune må en tur til Baku for å ordne en del praktiske ting med neste semester på universitetet sitt, og et par småting må repareres, så er vi atter klare til å sette seil. Det går mot et nytt år, og nye sjanser. Underveis vil snart være underveis igjen, mot stadig nye horisonter, nye solnedganger og nye spennende møter med mennesker fra mange land og kulturer. Det gleder vi oss til. Vi vil med dette få lov til å ønske alle våre lesere en god romjul og et godt nytt år!
MATMOR: Matmor Monica hadde besøk av sine foreldre Kato og Astrid fra Norge. De hadde med seg lutefisk og rakfisk i bagasjen.
SISTE INSPEKSJON: Vesle Magnus Schild på åtte måneder går over julepynten og sjekker at alt er i orden før julegudstjenesten braker løs.
FAKTA OM SJØMANNSKIRKEN:
# Sjømannskirken er en frivillig organisasjon, grunnlagt i 1864, og tilknyttet Den norske kirke. Hovedkontoret ligger i Bergen.
# Sjømannskirken består av 32 kirker, fem studentprester, fire ambulerende prester og åtte prester i nordsjøtjeneste.
# Sjømannskirkene og reisetjenestene finnes på alle kontinenter, i 15 land og områder. Hvert år benytter nærmere 700.000 nordmenn seg av tilbudene fra de 49 enhetene over hele verden som utgjør Sjømannskirken - Norsk kirke i utlandet.
# Sjømannskirken er et kirkelig, kulturelt og sosialt møtested for alle nordmenn i utlandet. Sjømannskirken har kompetanse på krise- og beredskapstjeneste, nettverksbygging og relasjonsrådgivning.
# I takt med endringen i det norske samfunn har driften endret seg. Fra å være primært rettet mot sjøfolk, til i dag å henvende seg til alle nordmenn som oppholder seg for en kortere eller lengre periode utenfor Norges grenser.
# Alle sjømannskirkene utfører kirkelige handlinger som dåp, konfirmasjon og bisettelse. En rekke kirker foretar også vielser.
(Kilde: www.sjomannskirken.no)
