Trindad er motsetningenes øy, og her finnes skyhøy og brutal kriminalitet, bunnløs korrupsjon og en altomgripende rasisme. Men her finnes også en fantastisk flott natur med urørte regnskoger og lange strender helt uten en eneste turist. Trinidad og Tobago omtales ofte som den siste uoppdagede turistperlen i Karibia, noe vi kan si oss enige i. Befriende og avslappende. Vi har kost oss sammen med hyggelige innfødte, andre seilere og ellers hatt det flott. Menneskene her er en salig blanding av afrikansk, indisk, kinesisk, syrisk og europeisk blod, og er utrolig vakre. Men nå er det på tide for oss å kaste loss, vi har alt vært her mye lenger enn vi planla.

# Republikken Trinidad og Tobago består av to øyer ved samme navn. Den ble selvstendig fra Storbritannia i 1962.

# Republikken har anslagsvis 1.261.000 innbyggere. Hovedstaden, som ligger på øya Trinidad, heter Port of Spain.

# Utvinning og eksport av olje og gass er hovednæringsveier, sammen med noe turisme og en viss sukker- og romproduksjon. Trinidad og Tobago er et av de mest industrialiserte landene i Karibia.

# Befolkningen består av indianere, etterkommere etter afrikanske slaver, indere, kinesere, en del syrere og libanesere, og en del etterkommere av de europeiske koloniherrene.

# Slavehandel ble offisielt forbud på Trinidad og Tobago i 1807, som i resten av det britiske imperiet, men selve slaveriet ble først forbudt i 1830.

# Valutaen som brukes er Trinidad and Tobago dollars. En TT dollar er omtrent en norsk krone. Bankkort aksepteres på de fleste steder, og minibanker finnes overalt.

(Kilder: World info Zone, CIA World fact book)

Listen over ting vi har gjort ombord er lang som et år:

# Montert ankervinsj med 40 meter kjetting
# Montert strømpe til gennakeren
# Bunnsmurt og skrubbet skroget
# Overhalt drevet og skiftet linekutter
# Skiftet dieselinjektorer på motoren
# Renset dieselpumpa og skiftet olje på motor og drev
# Vasket rundt hele båten innvendig
# Tettet septiktanken
# Skiftet til nye sikringspaneler
# Overhalt og fått godkjent redningsflåten
# Skiftet forstag og overhalt furlexen
# Fylt gasstanker, litt diesel og bensin
# Strammet og smurt rorwirene
# Skiftet og montert bomopphal og storseilskjøte
# Vasket storseilet
# Laget ny kjettingbrønn med drens for ankerkjettingen i baugen
# Skrevet en haug med artikler og reportasjer
# Festet, reparert og skiftet utallige småting

Mens vi har vært på Trinidad, har det vært parlamentsvalg, vi har feiret den indiske høytiden Divali, og det har vært orkansesong. Vi har vært på folkefestival og sett på havskilpadder som kom på land for å legge egg. Vi har vært heldige og fått med oss mye spennende. Men det er også mye trasig å se, siden Trinidad og Tobago er et land med så store motsetninger. Vi har latt oss fortelle at 40 prosent av befolkningen her er millionærer som har tjent sine penger på uærlig vis, 30 prosent er en slags middelklasse, og 30 prosent lever i bunnløs fattigdom. Vi ser palassene til de rike bak høye murer oppe i åssidene, og vi ser de fattige som bor i bølgemetallskur lenger ned.

Det er 600.000 biler her, bil er det store statussymbolet. Veiene og kjørekunnskapene står dessverre ikke helt i forhold, så trafikken kan være svært farlig. I tillegg er det fryktelig mange drap og ran her. Hele 38 registrerte drap i oktober, av en befolkning på 1,3 millioner innbyggere, sier sitt. Når vi kom hit fikk vi høre at det var veldig billig å reparere båt og bo her. Det er i ferd med å bli en sannhet med store modifikasjoner. Bare på de månedene vi har vært her har prisene på mange varer gått opp med 50 prosent. Prisstigningen sett under ett har vært på 30 prosent i år, men den er selvsagt høyere for oss som er utlendinger. Mange her ser på utlendinger som ”rich, white assholes”, og når man tenker på at de selv kanskje lever i den ytterste fattigdom, er det vel til en viss grad forståelig.

Men alt i alt har vi hatt det flott her, og knyttet vennskaper som vi kommer til å ta med oss for resten av livet. Ikke minst gjennom journalistikken vi har bedrevet har vi møtt på mange spennende mennesker, også nordmenn som bor her. For dem er det en god del av. Det er altså med sorg vi drar, men også med store forventninger til Columbia, som vi har hørt også skal være veldig flott, heller ikke der har masseturismen gjort sitt inntog ennå. Vi planla opprinnelig å seile rundt Kapp Horn, men etter hvert ble det urealistisk, ikke minst tidsmessig. Vi går dermed gjennom Panamakanalen, men håper fortsatt å få med oss Påskeøya og Pitcairn på vår vei, noe vi gleder oss veldig på. Så har både venner og foreldre sagt at de gjerne vil komme på besøk til oss på nyåret, noe vi har sagt hjertelig velkomne til. Ikke fritt for at vi savner Røst og Lofoten litt i disse førjulstider, det er rart med det. Men vi har fått fiskeboller og julegløgg fra Olympic Orion, en norsk DP-båt (Dynamic Positioning) vi har møtt her, og muligens blir det også ordnings med akevitt etter hvert. Juletre har vi ombord, så om vi må kan vi til og med feire til havs. Spørsmålet er bare om julenissen finner oss da? Vi har jo vært så snille i år. Vi får håpe det går bra.