Deretter trakk hver enkelt av de 5-6 uniformerte tjenestemennene oss til side etter tur, og spurte om vi hadde en liten ”present” til dem. Alkohol eller sigaretter. Vi har lite sånt ombord på havet, siden vi er bare to, og må gå regelmessige vakter. Men i forfjamselsen klarte Rune å gi den ene en 5-liters pappvindunk til 3 dollar. De andre gikk tomhendte derfra. Vi hadde hørt rykter i Portugal om korrupsjonskulturen i Marokko, men var allikevel uforberedte på at offentlige tjenestemenn kunne be om bestikkelser så åpenlyst. Men nå er det slutt, og siden den ene gangen, har ingen fått så mye som en sigarett av oss uten at de har gjort noe for å fortjene det først.
En av de største feilene seilere og reisende gjør i slike land, er nettopp å gi til de som spør. Slik er man med på å opprettholde korrupte regimer. Dersom alle begynner å si nei, er et stort skritt tatt i kampen mot korrupsjon og ”gave-kulturer”. Dette gjelder ikke bare i Marokko, men også i mange andre land der slikt er utbredt. Selve havnen i Safi var dårlig egnet for seilbåter, med mye oppgang, vanskelig tilgang til vann og diesel, og fiskebåter som stimet rundt i altfor stor fart. Men vi fikk oss en dusj og en bedre middag på hotell Farah, vi fikk handlet og skrevet postkort, og gått litt rundt og sett oss om. Så traff vi Jens og Sandra fra Tyskland på ”Hummel”, et meget hyggelig bekjentskap. Vi slo følge til Essaouira lenger sør, dit vi ankom om natten.
Byen er kjent for sitt gode treverk, og vi fikk laget to nye pendelror til vindroret vårt der, til en utrolig lav pris. Det tok dem to timer å lage dem, og kvaliteten ser fantastisk ut. Vi gleder oss til å ta dem i bruk. Som i Safi var havnebassenget møkk skittent, og det var komplisert å få tak i diesel og vann. Vi trengte heldigvis ingen av delene her heller.
Etter noen late dager i Essaouira bestemte vi og Hummel oss for å gå sammen til Lanzarote. Vindretningen var bra, men det blåste kuling i kastene. Hummel rev storseilet sitt like etter at vi hadde forlatt Essaouira, og måtte returnere. Vi fortsatte med friskt mot, og seilte slalom mellom fiskebåter og garnbruk, nedover mot Lanzarote. Sent den andre natten så Rune et hvitt lys med oransje hale som føk gjennom luften noen hundre meter fra båten, og deretter løste seg opp like over havflaten.
# Marokko ligger på nordspissen av Afrika, flankert av Tunisia og Vest-Sahara, som Marokko ulovlig okkuperer. Hovedstaden i Marokko heter Rabat.
# Det bor ca. 33 millioner mennesker i Marokko.
# Turisme, fruktdyrking, kjemikalieforedling og fiskeri og er blant hovednæringsveiene.
# Marokko har monarki, i likhet med Norge. Monarken heter Mohammed IV. Han er ung og anses som en veldig progressiv statsleder. Folket i Marokko håper at han skal klare å modernisere den tidligere franske kolonien.
# Marokko har lenge okkupert Vest-Sahara, tidligere Spansk Sahara, noe de høster bred internasjonal kritikk for. Det foregår stadig kamper mellom marokkanske hærstyrker og frigjøringshæren Polisario, og man er per i dag ikke i nærheten av noen diplomatisk løsning på konflikten.
# Valutaen som brukes er Dirham. Bankkort aksepteres mange steder, på hoteller og supermarkeder, og det finnes minibanker overalt. Prisnivået på mat og drikke kjøpt lokalt er under en tredel av Norge.
Det lignet mest på en meteoritt, men i visshet om at 6000 mennesker drukner hvert år i små båter på flukt fra Afrika over til Kanariøyene, purret han Finn Olav. Vi stirret sammen inn i natten en stund, for å se etter livstegn. Det var mye vind og en del sjø i området. Etter en stund gikk vi tilbake på kurs. Rune er nokså sikker på at det var en liten meteoritt han så, men følelsen av at det kunne befinne seg mennesker i havsnød der ute i mørket, var forferdelig. Den vil nok forfølge oss en god stund. Dersom det var en meteoritt, var den i såfall et veldig vakkert syn
I skrivende stund har vi tilbrakt tre dager i en dyr, men god marina i Puerto Callera på Lanzarote. Vi har dusjet, fylt vanntankene og sovet ut. Nå skal vi til Las Palmas, en tur vi regner med å bruke et knapt døgn på. Der starter vi arbeidet med å forberede og ruste opp Underveis til ferden over Atlanterhavet, en ferd på rundt 2800 sjømil, som vi har beregnet å tilbakelegge på ca. 22 døgn.
