Vi hadde ikke sett andre mennesker på fire uker, og her borte finnes noen av de vakreste menneskene som er på jorden. En salig blanding av afrikansk, asiatisk, indiansk og europeisk blod. Vi stirret i undring mens palmebladene vaiet i den svale vinden. Nå hadde vi endelig nådd sydhavsparadiset! Men pliktene kallet, og vi måtte få båten på land. Finn Olav måtte hjem til Røst og jobbe på Kårøya. Men nå er sommeren over, og vi er atter på plass på Trinidad. Vi jobber og frilanser, og gjør oss klare til den videre ferden. Vi må også bestemme oss for hvor ferden skal gå, selv om vi sterkt vurderer å reise gjennom Panamakanalen og inn i Stillehavet.

# Totalt areal: 76.762 millioner km2

# Største dyp: Milwaukeedypet i Puerto Rico-kløften – 8.605 m

# Total kystlinjelengde: 111.866 km

# Andel av samlet areal for verdenshavene: 28%

# Atlanterhavet er det yngste av verdenshavene. Det ble til under Juratiden.

# Mange av de største elvene I verden flyter ut I Atlanterhavet, så det mottar vann fra omtrent halvparten av hele verdens landområder.

# Atlanterhavet var det første verdenshavet som ble krysset med skip, og det første med fly. Nå er det også det første som er krysset av S/Y Underveis!

# Sargassohavet er den salteste delen av Atlanterhavet. Sjøgresset i Sargassohavet skal kunne leve I hundrevis av år. Kanskje har noe av det sjøgresset som fortsatt lever I dag, blitt sett av Columbus, som seilte gjennom havet på tur til Amerika.

# Anslagsvis 80% av alt liv på jorden er å finne under havoverflaten, og havene inneholder 99% av alt livsrom på planeten. Mindre enn 10% av dette arealet er utforsket av mennesker. 85% av førnevnte og 90% av volumet utgjør det mørke, kalde miljøet vi omtaler som dyphavet.

# Havene dekker 71% av jordens overflate og inneholder 97% av jordens vannressurser. Mindre enn 1% er ferskvann, og 2-3% finnes I isbreer og iskapper. Livet startet aller først i havene for mellom 3,1 og 3,4 milliarder år siden. Livet på land startet først for 400 millioner år siden, et relativt kort tidsperspektiv i geologisk sammenheng.

(Kilder: World info zone, Atlantic ocean)

De første som offisielt krysset Atlanteren var Leiv Eriksson i år 995 og Christopher Columbus i 1492. De hadde sine strabaser, og de var i ukjente farvann. Det kan ikke vi si, med all vår moderne teknologi. Vi har GPS, elektroniske kart, satelittelefon og alskens utrustning. Daglig mottok vi tekstmeldinger på Iridium, fra kjente og ukjente. Og vi snakket med familien flere ganger i uka. En rar følelse når du sitter i en liten seilbåt midt i Atlanteren, med blått hav og horisonter på alle kanter.

Etter noen dager løyet vinden, så vi måtte sette en sørligere kurs enn vi hadde planlagt. Så røyk gennakerfallet vårt med en smell, på grunn av noen skarpe kanter vi ikke hadde lagt merke til i masten. Dette gjorde at vi mistet fart og måtte gå en lenger distanse enn vi hadde planlagt, til sammen rundt 3050 sjømil. Dette tilsvarer ca. 51 Vestfjorder! Men dagene gikk raskt, og vi kom fort inn i rutinene. Vi gikk 6-timers vakter, og forsøkte å gjøre det slik at vi fikk en lang frivakt hver på nettene til å sove ut på. Så laget vi middag, vasket opp og så film eller hørte på musikk. Leste bøker og jobbet på PC. Også en absurd opplevelse midt der ute i blåmyra.

Om formiddagene kunne vi gå frem på dekket og plukke flyvefisk, som vi stekte og hadde på brødskiva med løk og krydder. De hadde landet på dekket i løpet av foregående natt. Skal si det smakte godt med fersk mat, spesielt de siste to ukene! Fra vi forlot Las Palmas til vi nærmet oss Tobago, så vi ialt tre skip. Ingen av dem midt ute på havet. Når man tenker på den betydelige skipstrafikken som går over Atlanteren, sier det litt om hvor stort havet er. Vi hadde et par korte dyphavskulinger underveis, men ingenting alvorlig. Vi revet ned, og surfet avgårde. Passatvindene som går fra Afrika til Karibia sørget for at vi stadig nærmet oss land på andre siden, og etter 27 døgn på åpent hav, kunne Finn Olav se Tobago i horisonten. Vi hadde klart det! De siste 100 milene inn til Trindad og Chaguaramas fantaserte vi om iskrem, friske grønnsaker og kald brus.

Det nordre innløpet til Trindad kalles Dragekjeften, og det er mye straum og klipper der. På styrbord side ligger Venezuela, som så uendelig fruktbart og grønt ut. Også på Trinidad buktet regnskogen seg ned mot havet, og lianer hang ned i sjøen. Utpå kvelden den 11. mai slapp vi anker utenfor Power Boats Marina. Vi satte dinghyen på vannet og kjørte rett inn til nærmeste strandrestaurant. Der bestilte vi forrett, to hovedretter, to desserter og to liter Cola hver. En deilig følelse.