PAGO PAGO: En dag kalte havnekapteinen i Pago Pago opp alle båter i havna med forespørsel om noen kunne tenke seg å dra til den vesle atollen Swains Island, 220 mil lenger nord med forsyninger av proviant. Avreise var så raskt som mulig.
Palangi i paradis


Sponsorer:
Samarbeidspartnere
Bidragsytere

R E P O R T A S J E R
ENGLISH
REVET: Revet rundt Swains Island er ubrutt, og det finnes ingen lagune. Båter som besøker, må derfor satse på å ligge for anker på den smale hyllen av land rett utenfor revet, eller drive for vær og vind mens de er der.
Syklonsesongen nærmer seg, og lastebåten M/V Sili, som vanligvis gjør disse turene ca. 2-4 ganger i året, hadde nettopp vært i tørrdokk, og var ikke sjødyktig for øyeblikket. Swains Island er en privat eid øy, som ble ødelagt av syklonen Percy i 2005. De ca. 50 innbyggerne der har siden bodd på Samoa, i påvente av at samfunnet deres skal bli gjenoppbygget, denne gangen til moderne standarder, med internettforbindelse til skolen og administrasjonen. Swains Island, eller Olosenga, som den heter på polynesisk, er geografisk en del av øygruppen Tokelau, et av de mest ødeliggende og minst besøkte områdene i det enorme Stillehavet. (Stillehavet alene dekker jo som kjent nesten halve jordoverflaten) Ingen av de tilsammen fire atollene der har flyplass. To oppassere, Palapi og Alatina, bor nå på øya, og reparerer og forbereder gjenreisningsarbeidet. Det var disse to som ikke hadde hatt besøk på nesten to måneder og som nå trengte hjelp.

Vi på Underveis så en mulighet for å gjøre gjengjeld for den gjestfriheten vi har møtt her, og til å besøke en øy som praktisk talt ingen andre utenforstående noengang har besøkt. Som øyboere fra Røst vet vi også hvor kritisk det kan være med kommunikasjoner som bryter sammen. Vi meldte oss frivillig, og allerede neste morgen lastet vi ombord forsyningene som skulle til de to gutta på Swains, og satte seil. Distansen på 220 mil hver vei, tilsvarer omtrent distansen Bergen Shetland. Vi brukte to dager dit, og skal si at gleden var stor da seilene våre dukket opp i horisonten! Gutta kom rasende ut i den vesle aluminiumsbåten sin og ønsket oss hjertelig velkommen.

Swains øy har ingen sjøvannslagune, og ingen ordentlige pass i korallrevet som omgir øya. Vi var derfor nødt til å seile helt opp til revet og ankre trofaste Underveis så nært opp til revet som mulig. Bare hundre meter fra revet stuper havbunnen ned til over 600 meter, så det er bratt og vanskelig å finne ankerfeste. Med hjelp og anvisning fra våre nye venner, fant vi en brukbar ankerplass, og brukte to hele dager på å utforske øya, jakte på langustere, en Stillehavskreps uten klør og spise kokosnøttkrabber, digre beist som bor på land og klatrer i trærne og spiser kokosnøtter.

OPPASSERE: Palapi og Alatina er oppassere på Swains Island, og forbereder øyas infrastruktur til gjenoppbyggingen som er planlagt etter syklonen Percy i 2005. Her fører de lettbåten sin inn over det grunne revet og inn til stranden med oss i. Bak Palapi skimtes "the landing", ikke mer enn en liten sprekk i det massive revet!
FAKTA OM SWAINS ISLAND:

# Swains Island er en atoll i Tokelau- kjeden, den mest nordvestlige øy som er administrert av Amerikansk Samoa. Kulturelt og geografisk er den en del av Tokelay, men politisk er den et uorganisert territorium av USA. Swains Island har også vært kjent som as Olosenga Island, Olohega Island, Quiros Island, Gente Hermosa Island, og Jennings Island.

# Swains Island har et totalt areal på 1.865 km2, der 1.508 km2 er land. Lagunen midt på øya utgjør forskjellen på 0.358 km2. En liten holme på 764 m2 ligger i den østlige delen av lagunen. Atollen er noe uvanlig i og med det at den har en ubrutt sirkel av land som omslutter en ferskvannslagune fullstendig avskjært fra det omkringliggende havet.

# Pedro Fernandes de Queirós, en Portugisisk navigatør med kurs for Spania, er antatt å være den første europeiske oppdager som kom til Swains Island. Dette skjedde den andre mars 1606. Han gav øya navnet Isla de la Gente Hermosa, som betyr “Øya med de vakre menneskene” på spansk. Senere ankom en ekspedisjon fra Fakaofo til øya. De mannlige beboerne på øya flyktet eller ble drept av de invaderende folkene, mens kvinnene ble tatt med tilbake til Fakaofo. Den påfølgende ufruktbarheten til øya skal være påført den som en forbannelse av dens siste høvding.

# I februar 2005 traff syklonen Percy øya, og gjorde stor skade. Den la praktisk talt landsbyen Taulaga øde, og la også den staselige boligen til Jennings-familien i Etena litt lenger øst i ruiner. Heldigvis var det bare syv mennesker som oppholdt seg på øya akkurat da. Kystvakten slapp proviant til beboerne i fallskjerm, og sikret at de ikke slapp opp for vann, mat og andre nødvendigheter. Under et Kystvaktbesøk i mars 2007, oppholdt det seg 12 til 15 mennesker på øya, og det viste seg at de fleste av øyas palmetrær og planter hadde overlevd Percys vrede.

# Valuaten som brukes er USD, men det finnes ingen minibanker på øya. Heller ikke noe annet finnes der, annet enn husene til de som bor der, en Toyota firehjulstrekker, en generator, en liten lettbåt og en mellombølgeradio.

(Kilde: Wikipedia)

RENE APEKATTEN: Kunsten å klatre opp i kokospalmer etter kokosnøtter er barnelærdom i Polynesia. Alatina hopper opp og henter ned noen til oss. Rune drakk ni kokosnøtter bare den første dagen! Det var så varmt.
LIVETS TRE: "Livets tre" kaller polyneserne kokosnøttpalmen. De bruker treet og bladene til å bygge hus, kurver, båterog alt mulig annet med, og kokosnøtta kan spises på alle stadier, selv når den har slått et nytt skudd som her. Den kan drikkes, spises, brukes til hønsefor, myggmiddel og nesten alt annet du kan tenke deg. De lager også et meget sterkt tau av fibrene i det ytterste skallet.
UTENFOR ALLFARVEI: På Swains finnes det ikke telefon, og ingen postgang. Alatina og Palapi er isolert i måneder av gangen. Her er Alatina ved mellombølgeradioen, deres eneste kontakt med omverdenen.
Det var en rar følelse å gå på de kritthvite strendene, der det ikke var spor av menneskelig aktivitet. Noen steder så vi sporene etter skilpadder som kommer på land om nettene og legger egg. Palmene på Swains Island er kjempehøye, over 100 fot! Polyneserne bruker kokosnøtta til alt fra mat, drikke, brensel, myggmiddel og hønsefor. Den første kvelden gav Finn Olav et forrykende flammeshow med sjonglering, flammesluking og flammekasting nede på stranda. Det falt i smak!

Da vi skulle dra ble karene litt stussne, og erklærte at de nok savnet konene og familiene sine. De laget en kjempebankett til avskjed for oss, og vi fikk med oss en masse flettede kurver fulle av fisk, kokosnøtter, brødfrukt, krabber, langustere, palmeblader i bunter og bananklaser. Samt noen små pakker de ville sende til sine familier. All kontakt med ”fastlandet” går nemlig via mellombølgeradio. De har ingen telefon og ingen regelmessig postgang. Vi var mye mer lastet når vi dro enn når vi kom! Forhåpentligvis vil innbyggerne på Swains Island snart kunne flytte tilbake til nye, syklonsikre hjem og nybygget kirke, skole og sykestue.

Etter to dagers overfart ankom vi atter Pago Pago, der senator Alex Jennings (øyas representant i Amerikansk Samoas parlament) tok i mot oss, og vi overleverte gaver, frukt og krabber til ham og hans familie fra Palapi og Alatina. Mens vi var borte, hadde øyas nyhetsavis skrevet om oss og vår ferd, så vi var nesten blitt lokale kjendiser. Moro, og veldig artig å kunne være med å bidra litt. Sålangt på vår ferd har vi altfor ofte følt oss som nettomottagere av gjestfrihet og tjenester, så vi prøver alltid å gjøre noe tilbake. Palapi og Alatina fikk en bildebok fra Norge, en stor dunk pappvin, sjøsyketabletter og noen Colaglass fra oss, som takk for den utrolige gjestfriheten de viste oss. Og for de som lurer på hva tittelen betyr: Palangi betyr ”hvit” på polynesisk, og brukes om hvite mennesker. Det er ikke nedlatende i det hele tatt, men rett og slett bare en praktisk benevning. Det var et privilegium å være palangi på Swains Island, det er sikkert!

LANGUSTER: I Stillehavet finnes det en spesiell type kreps som heter langustere. de har ikke klør og lever oppe på revet. Om nettene kommer de ut, og kan fanges. Også en delikatesse, rett fra gryta som her.
KOKOSNØTTKRABBER: Kokosnøttkrabben er en av de største delikatessene som finnes i hele Stillehavet. De har gått på land og lever i huler i sanden. Kokosnøttkrabben lever av å spise kokosnøtter som den klatrer opp i trærne for å finne. Her er Palapi med to fargerike og velvokste eksemplarer som snart skal i gryta!
FORTØYNING: Lettbåten fortøyes på langgrunna når den ikke dras opp på stranden.
Port Vila, Efate, 26.10.2008
Gjestebok
Reiserute
Prosjektet
Bilder
Kontakt oss
Linker
Båten
Media om oss
Sponsorer
Om oss
MAT OG RØYK: Alatina bærer på land forsyninger vi hadde med oss. Tobakk, mel, sukker, batterier og en del personlige ting fra familien. Du kan tro at røyken smakte!
AVLIVING: Kokosnøttkrabbene er store, sterke og robuste. Her avlives en av Palapi med machete. Et raskt hugg mellom de to største klørne, og det er over.
AVSKJEDSBANKETT: Hele gjengen samlet til avskjedsbankett. det er siste dag for oss, og vi må videre. Languster, uru (brødfrukt), kokt barracuda og kokosnøtt er på menyen. Vi spiste til vi holdt på å krepere!
STOLTE JEGERE: To stolte jegere med nattas fangst av langustere. Med lommelykter og spiddestaker går de rundt på revet og leter etter byttet sitt.
PÅ TUR UT: Vi er på tur ut til Underveis igjen, med en 13-fots aluminiumsbåt lastet til ripa med frukt, fisk, krabbe og alt mulig annet godt.
MASKFAT: Tre av fatene med langusterskall på. Til slutt satt Alatina og bare rensket languster til oss, så vi skulle slippe å kaste bort tid, men bare få spist og kost oss!
TIL ANKERS MIDT I EVIGHETEN: Underveis for anker rett utenfor revet, i blikkstilla. Noen hundre meter bak skuta er det 2000 meter dypt!
OSS SAMLET: F.v. Rune, Alatina (i sort), Palapi og Finni.
FULLASTET: Underveis var mye mer lastet da hun dro enn når hun kom. Det var trist å si farvel, men sånn er det å være, ja nettopp, underveis.
OVEROPPHETET: De to har et gammelt vrak av en Toyota å hjelpe seg med. Det finnes bare noen hundre meter med skogsvei, men bilen kokte i den brennhete solen allikevel.
KOKOSOLJE: Fra kokostreet får de også en søt olje som kan brukes til matlaging og sauser. Nydelig, som alt annet fra dette fantastiske treet. (Se flasken oppe til høyre)